Foreningsbingo: slik fungerer bingo for lag og foreninger

Mange idrettslag, korps, speidergrupper og andre frivillige organisasjoner bruker bingo som en enkel og sosial måte å samle inn penger på. Dette kalles foreningsbingo – bingo som laget eller foreningen arrangerer selv, uten en profesjonell arrangør. I denne guiden går vi gjennom hva foreningsbingo er, hvordan et bingospill fungerer, når dere trenger tillatelse fra myndighetene, og hvilke regler som gjelder for inntekter og regnskap. Driver dere med andre former for norsk bingo fra før, vil mye være kjent – men reglene for lag og foreninger har noen egne krav det er verdt å kjenne til.

Hva er foreningsbingo?

Foreningsbingo er bingo som en frivillig organisasjon står for helt på egen hånd. Det betyr at laget selv tar seg av alt det praktiske: å trykke eller kjøpe inn bingobrett, trekke tallene, kontrollere gevinster og dele ut premier. Hele overskuddet går til organisasjonens formål, for eksempel drift av et idrettslag, utstyr til korpset eller en tur for medlemmene.

Dette skiller foreningsbingo fra såkalt entreprenørbingo, der en profesjonell aktør driver en bingohall og de frivillige organisasjonene i stedet mottar en andel av overskuddet. Ved foreningsbingo er det foreningen selv som er arrangør, og som har ansvaret for at spillet gjennomføres etter regelverket.

Foreningsbingo regnes som et lotteri i lovens forstand. Det er regulert av lotteriloven og den egne bingoforskriften, og det er Lotteritilsynet (en del av Lotteri- og stiftelsestilsynet) som har ansvaret for å følge opp reglene. Et grunnleggende krav er at inntektene fra bingovirksomheten må gå til et formål som ikke er fortjenestebasert.

Slik fungerer et bingospill

Selve spillet er det samme uansett hvem som arrangerer det. Deltakerne kjøper ett eller flere bingobrett med tilfeldig plasserte tall. En spilleder trekker tall ett for ett og leser dem opp, mens spillerne krysser av tallene de har på brettet sitt. Den som først får et bestemt mønster – for eksempel en full rad eller hele brettet fylt ut – roper «bingo!» og vinner runden.

Vanlige gevinstmønstre i en runde er:

• Én rekke: alle tallene i én vannrett rad er krysset av.
• To rekker: to fullstendige rader på samme brett.
• Fullt brett (hel plate): alle tallene på brettet er krysset av, ofte runden med størst premie.

For en forening som arrangerer selv, holder det lenge med papirbrett, en trekningsmetode (kuler i en trommel eller en godkjent tilfeldighetsgenerator) og en tydelig spilleder. Vil dere sette dere grundig inn i hvordan en runde bygges opp, kan dere lese mer om reglene for bingo før dere setter i gang.

Foreningsbingo eller bingo via entreprenør?

Frivillige organisasjoner kan skaffe inntekter fra bingo på to hovedmåter. Den ene er å arrangere foreningsbingo selv, slik denne guiden handler om. Den andre er å knytte seg til en bingohall som drives av en entreprenør, og motta en del av overskuddet derfra.

Foreningsbingo passer godt for mindre arrangementer i regi av laget – for eksempel en bingokveld på klubbhuset. Fordelen er at foreningen beholder hele overskuddet selv og har full kontroll. Entreprenørbingo i bingohaller er en mer profesjonell drift med høyere omsetning, større premier og flere faste spillkvelder, men her deles overskuddet mellom entreprenøren og organisasjonene som er tilknyttet. I 2022 mottok frivillige lag og foreninger til sammen flere hundre millioner kroner fra entreprenørbingo i Norge.

Tabellen under oppsummerer de viktigste forskjellene mellom de vanligste variantene.

Når trenger laget tillatelse?

Hvor mye regelverk dere må forholde dere til, avhenger først og fremst av hvor stor omsetning bingoen har i løpet av et år. Omsetning betyr her hvor mye penger som kommer inn fra salg av bingobrett, før premier og kostnader er trukket fra.

• Under 200 000 kroner i året: Dere trenger verken godkjenning eller tillatelse fra Lotteritilsynet for å arrangere bingoen. Kravet om at overskuddet skal gå til et ikke-fortjenestebasert formål gjelder likevel.
• Over 200 000 kroner i året: Da må organisasjonen både være godkjent og ha en egen tillatelse før dere kan arrangere bingoen.

Én tillatelse kan ha en samlet omsetning på inntil 700 000 kroner. Lokale organisasjoner med minst 1 000 aktive medlemmer under 18 år kan få én ekstra tillatelse, og organisasjoner med over 2 000 slike medlemmer kan få to ekstra tillatelser.

Godkjenning som organisasjon

For å kunne arrangere bingo med omsetning over grensen må foreningen først være godkjent av Lotteritilsynet. For å bli godkjent må organisasjonen som hovedregel være registrert i Frivillighetsregisteret (kirkelige organisasjoner er unntatt), og frivillig innsats må være en viktig del av driften.

Noen organisasjoner kan ikke bli godkjent. Det gjelder blant annet sammenslutninger som bare er til for en lukket krets, som gir private økonomiske fordeler, eller som er offentlig organisert eller styrt av stat eller kommune. For hobby- og ungdomsgrupper er det et krav at en vesentlig del av aktiviteten er rettet mot barn og unge under 18 år.

Søke tillatelse og frister

Når godkjenningen er på plass, søker dere om selve tillatelsen. Søknaden sendes elektronisk via Altinn. Søknader behandles gjennom hele året, men det finnes en viktig frist: vil dere tilby bingo fra 1. januar, må søknaden være sendt innen 15. oktober året før.

Godkjenning må være på plass før dere søker om tillatelse, så det lønner seg å være ute i god tid. Mindre lag som er usikre på om de nærmer seg 200 000-kronersgrensen, bør planlegge som om tillatelse kan bli nødvendig.

Krav til regnskap og overskudd

Uansett størrelse må overskuddet fra foreningsbingo gå til et formål som ikke er fortjenestebasert. Overskuddet kan ikke deles ut som privat gevinst til medlemmer eller tillitsvalgte.

Organisasjoner som har tillatelse, må levere regnskap for bingovirksomheten. Regnskapet skal sendes inn innen seks uker etter at tillatelsesperioden er over. Har dere en toårig tillatelse, skal det rapporteres innen seks uker etter at hvert kalenderår er avsluttet. God orden i regnskapet gjør det enklere å få fornyet tillatelse senere.

Radiobingo og andre varianter

Foreningsbingo finnes i flere former enn den klassiske bingokvelden i et forsamlingslokale. En velkjent variant er radiobingo, der en lokalradio sender tallene over eteren og lytterne spiller hjemmefra på brett de har kjøpt på forhånd. Radiobingo ble tatt i bruk i Norge på 1980-tallet som en måte for lokalradioer og foreninger å skaffe inntekter på, og regnes som bingo uten entreprenør på linje med vanlig foreningsbingo.

Felles for disse variantene er at de fyller en viktig rolle i norsk foreningsliv og har lange tradisjoner. Vil dere vite mer om hvordan spillet har utviklet seg, kan dere lese om bingoens historie.

Vanlige feil og det du bør unngå

Noen fallgruver går igjen når lag og foreninger arrangerer bingo for første gang:

• Å glemme omsetningsgrensen. Mange tror bingo alltid er «fritt», men krysser dere 200 000 kroner i året uten godkjenning og tillatelse, bryter dere regelverket.
• Å søke for sent. Fristen 15. oktober for spill fra nyttår er lett å overse. Søk i god tid.
• Uklart formål. Overskuddet må gå til et ikke-fortjenestebasert formål, og det bør være tydelig dokumentert hva pengene brukes til.
• Manglende regnskap. Dårlig oversikt over inntekter og premier kan skape problemer ved rapportering og fornyelse.
• Å behandle bingo som ren underholdning. Bingo er pengespill, og arrangøren har et ansvar for at spillingen foregår trygt og innenfor rammene for ansvarlig spill.

Hvem passer foreningsbingo for?

Foreningsbingo passer for frivillige organisasjoner som ønsker en inntektskilde som samtidig skaper sosiale møteplasser. Et idrettslag kan arrangere bingokveld for å finansiere nytt utstyr, et korps kan samle inn til instrumenter, og et lokallag kan bruke bingoen som en fast, hyggelig aktivitet for medlemmene.

For helt små arrangementer med lav omsetning er terskelen lav, siden det ikke kreves tillatelse under 200 000 kroner. For organisasjoner som ønsker å drive mer regelmessig og i større skala, kan det være verdt å vurdere om tilknytning til en bingohall gir en jevnere inntekt enn å arrangere alt selv. Bingo er bare én av flere måter frivilligheten kan skaffe midler på, ved siden av andre lotterier og spill som for eksempel Lotto.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om hvordan foreningsbingo fungerer i Norge, og er verken juridisk rådgivning eller en oppfordring til å spille om penger. Regelverket kan endres, og eksakte grenser, frister og krav bør alltid kontrolleres hos myndighetene før dere setter i gang. Offisiell og oppdatert informasjon om bingo og lotterier finnes hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Opplever du eller noen du kjenner problemer med spill, kan du få gratis og anonym hjelp hos Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Må et lite idrettslag ha tillatelse for å arrangere bingo?

Ikke nødvendigvis. Er den årlige omsetningen fra bingoen under 200 000 kroner, kreves verken godkjenning eller tillatelse. Overstiger dere grensen, må laget både være godkjent av Lotteritilsynet og ha en egen tillatelse. Kravet om at overskuddet skal gå til et ikke-fortjenestebasert formål gjelder uansett.

Hvor mye kan foreningen tjene på bingoen?

Én tillatelse kan ha en samlet omsetning på inntil 700 000 kroner. Lokale organisasjoner med mange aktive medlemmer under 18 år kan få én eller to ekstra tillatelser. Hvor mye som blir overskudd, avhenger av premieutbetalinger og kostnader.

Hva er forskjellen på foreningsbingo og entreprenørbingo?

Ved foreningsbingo arrangerer organisasjonen bingoen selv og beholder hele overskuddet. Ved entreprenørbingo driver en profesjonell aktør en bingohall, og de tilknyttede organisasjonene mottar en andel av overskuddet derfra.

Når må vi søke om tillatelse?

Søknaden sendes elektronisk via Altinn og behandles hele året. Vil dere tilby bingo fra 1. januar, må søknaden være sendt innen 15. oktober året før. Godkjenning som organisasjon må være på plass før dere søker om selve tillatelsen.

Hvem kan bli godkjent til å arrangere bingo?

Organisasjonen må som hovedregel være registrert i Frivillighetsregisteret, og frivillig innsats må være en viktig del av driften. Sammenslutninger som bare tjener en lukket krets, gir private økonomiske fordeler eller er styrt av stat eller kommune, kan ikke godkjennes.