Grasrotandelen: slik støtter du en forening gratis

Med Grasrotandelen kan du gi en del av pengene du uansett spiller for hos Norsk Tipping, direkte til et lokalt lag eller en forening du bryr deg om – uten at det koster deg en eneste krone ekstra. Du beholder både innsatsen og en eventuell gevinst som før, mens klubben får et fast tilskudd hver gang du spiller.

Hva er Grasrotandelen?

Grasrotandelen ble innført i 2009 og lar deg som registrert spiller hos Norsk Tipping velge ett lag eller én forening som skal motta en andel av det du spiller for. Andelen trekkes ikke fra innsatsen din, og heller ikke fra en eventuell gevinst – den kommer i tillegg, finansiert av Norsk Tippings egen andel av omsetningen.

Ordningen er en del av det regulerte systemet for pengespill i Norge, der overskuddet fra Norsk Tipping går tilbake til idrett, kultur og frivillighet. Med Grasrotandelen får du selv være med å bestemme hvor en liten del av disse pengene havner.

Ordet «grasrot» viser til frivilligheten nærmest folk: det lokale idrettslaget, korpset, menigheten eller hundeklubben. Poenget er at pengene skal støtte aktivitet på lokalt og regionalt nivå, ikke store, landsdekkende organisasjoner.

Slik støtter du en forening gratis

Å bli grasrotgiver tar bare noen minutter, og du kan når som helst bytte hvilken forening du støtter. Slik gjør du det:

1. Registrer deg som spiller. Du må ha en spillerkonto hos Norsk Tipping, og aldersgrensen for å spille er 18 år.
2. Finn foreningen din. Bruk «Finn grasrotmottaker» på Norsk Tippings nettsider eller i appen, der du kan søke etter lag, kommune eller kategori.
3. Velg mottaker. Knytt den godkjente foreningen til deg som grasrotgiver.
4. Spill som vanlig. Fra det øyeblikket du har valgt mottaker, gir hvert spill automatisk en andel til foreningen. Du trenger ikke gjøre noe mer.

Du velger selv hvilken forening du vil støtte, og du kan bytte mottaker når du måtte ønske. Det koster ingenting, og du spiller de samme spillene som før – fra Lotto og Vikinglotto til Keno.

Hvor mye får foreningen – 7 eller 14 prosent?

Hvor stor andelen er, avhenger av hvilket spill du spiller. For de fleste spill er grasrotandelen 7 prosent av innsatsen, mens den er 14 prosent på en del andre spill – men da regnet av et lavere beløp.

På lotterispill og Tipping får foreningen 7 prosent av det du spiller for. Spiller du for 100 kroner, går altså 7 kroner til laget ditt.

På spill som Multix, Bingoria, e-Flax, KongKasino, Yezz!, Oddsen og Oddsbomben er satsen 14 prosent, men den beregnes først etter at gevinstandelen er trukket fra. Et eksempel: spiller du for 1 000 kroner på et spill der gjennomsnittlig 80 prosent betales tilbake som gevinster, regnes grasrotandelen av de resterende 200 kronene. Da blir andelen 14 prosent av 200 kroner, altså 28 kroner.

To spill er ikke omfattet av ordningen: fysiske Flax-lodd, fordi de spilles uregistrert uten spillerkort, og Belago-terminalene, der overskuddet i stedet fordeles gjennom de lokale bingohallene.

Hvem kan bli grasrotmottaker?

Ikke hvilken som helst virksomhet kan motta grasrotmidler. For å bli godkjent mottaker må foreningen være registrert i Frivillighetsregisteret, drives på frivillig grunnlag og ikke ha som mål å gå med fortjeneste.

• Virksomheten må drive aktivitet på lokalt eller regionalt nivå.
• Den må være ikke-fortjenestebasert og hovedsakelig bygge på frivillig innsats.
• Enheter med aktivitet utover det lokale eller regionale nivået faller utenfor, det samme gjør virksomhet som det offentlige har organisert eller står bak.

De fullstendige kriteriene står i forskrift om grasrotandel. Registrering i Frivillighetsregisteret gjøres enklest via Brønnøysundregistrene, og foreningen melder seg deretter på Grasrotandelen. Lokale lag som allerede arrangerer foreningsbingo eller annen innsamling, kan på denne måten få en ekstra og jevn inntektskilde.

Når og hvordan utbetales grasrotmidlene?

Foreningene trenger ikke å søke om pengene. Så lenge de er registrert som mottaker, kommer tilskuddet automatisk. Midlene betales ut tre ganger i året, i starten av januar, mai og september. For å få utbetalt grasrotandel må foreningen ha tjent opp minst 300 kroner; mindre beløp overføres til neste utbetaling når summen når 300 kroner.

Det er få begrensninger på hva pengene kan brukes til, så lenge de går til foreningens egen virksomhet. For mange små lag utgjør grasrotmidlene en forutsigbar inntekt som kan dekke alt fra utstyr og drakter til leie av lokaler.

Hvor mye betyr Grasrotandelen?

Grasrotandelen har vokst til å bli en betydelig inntektskilde for norsk frivillighet. Over 1,1 millioner nordmenn er registrert som grasrotgivere, og siden oppstarten i 2009 har ordningen generert rundt 8 milliarder kroner til lag og foreninger.

I 2025 ble det delt ut 879 millioner kroner gjennom Grasrotandelen. Fordelt på kategorier i 2024 mottok idretten den klart største andelen, fulgt av rekreasjon og sosiale foreninger samt kultur og kunst.

Påvirker Grasrotandelen vinnersjansen min?

Nei. Ordningen endrer verken odds, premier eller trekning – den avgjør bare hvor en del av Norsk Tippings overskudd havner. Grasrotandelen er likevel ingen grunn til å spille mer enn du ellers ville gjort. Spill alltid med måte, og se gjerne rådene våre om ansvarlig spill.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som nøytral informasjon om hvordan Grasrotandelen fungerer, og er verken en oppfordring til å spille eller økonomisk rådgivning. Pengespill skal være underholdning, ikke en måte å tjene penger på. Grasrotandelen gir ikke bedre vinnersjanser, og du bør aldri spille for mer enn du har råd til å tape.

Aldersgrensen for å spille hos Norsk Tipping er 18 år. Trenger du informasjon om regelverket eller hjelp med spilleproblemer, finner du det hos Lotteritilsynet og Hjelpelinjen for spilleavhengige.

Vanlige spørsmål om Grasrotandelen

Hva er minstebeløpet for å få utbetalt grasrotmidler?

En forening må ha tjent opp minst 300 kroner for å få en utbetaling. Er beløpet lavere, overføres det til neste utbetalingsdato da summen har nådd minst 300 kroner. Dette følger av forskrift om grasrotandel § 4.

Hva kan grasrotmidlene ikke brukes til?

Pengene skal gå til foreningens egen aktivitet. Ifølge forskrift om grasrotandel § 5 kan de ikke brukes til nærings- eller privatøkonomiske interesser, til typisk offentlige oppgaver eller til økonomisk aktivitet som vrir konkurransen med virksomheter som ikke kan motta grasrotmidler.

Hvordan kan jeg sjekke hvor mye en forening har fått?

På norsk-tipping.no/grasrotandelen finner du statistikk over opptjente grasrotmidler og antall grasrotgivere for hver mottaker. Tallene oppdateres hver natt, så du kan følge med på hvor mye laget ditt samler inn.